Det er allerede gått 7 uker siden valpene ble født. Tiden går fort. Nå har de enda mer valpete oppførsel, og utfordringen med å ta bilder av dem er desto større.
Vi er veldig glade for at to av dem har gode og snille familier som venter på dem. Dessverre mangler vi familier til de andre to.
Komme hit uanmeldt er helt iorden det, bevares, men da må man jo også forstå at risikoen for at jeg ikke er hjemme kan være stor. Og siden det er jeg som står for oppdrett og formidling av valpene, ja, da blir det sånn da. Det kan jo ikke forlanges at man skal sitte hjemme fra valpene er født og frem til de er levert fordi "kanskje, muligens" noen kan finne på å dukke opp uanmeldt. Det tar seg heller ikke ut å lyge folk rett opp i ansiktet uten å blunke. Løgn har en lei tendens til å bli oppdaget, og oppdiktete avtaler er, ja, oppdiktet. Men, men, enkelte valpeinteresserte er man best foruten. Forhåpentligvis er dette et sjeldent fenomen, og vi vet, og har forståelse for, at ting kan ting kan "kjelke" seg til og velte om på planer.
Uansett, vi både gleder og gruer oss til den dagen de "små" nurkene skal hentes. Gleden og forventningene i ansiktene til familiene som får nye familiemedlemmer er fantastisk å se. Så får heller vi tørke tårene og kalle dem gledestårer. Valpene får det godt, og det er det viktigste.
Det som står høyt på ønskelisten nå er to like gode, snille og omtenksomme familier til de to siste valpene. De er jo bare helt nydelige. Vanskelig å ikke falle for disse to gode bamsene