Jeg merket det godt igår kveld på vovvetur i skauen. Ting var ikke helt som de skulle være. Etter 7,5 år er det dessverre på tide å ta farvell. Hele denne tiden har jeg fått den støtte og varme jeg har trengt i ustabile og kjølige perioder. Alt er blitt så mye mer vinglete nå og det fungerer bare ikke lenger. Lenge har jeg hørt pipingen og surklingen, men jeg har valgt å overse det. Savnet vil være der, men det kommer nye som vil ta plassen. Ikke på samme måten, men likevel. 7,5 år er lang tid. Det blir trist å ta det siste farvell, men alt godt har sin ende. Det er bare å bite tennene sammen og gå videre.
Så derfor, kjære støvlene mine. Nå må dessverre våre veier skilles. Nye støvler vil komme, dere blir byttet ut i en nyere modell men det er kun for at dere er blankslipt under noe som gjør at dere nå er fryktelig glatte. Dere er som Bambi på isen, og dere piper og surkler når vann trenger inn i hulrommet i hælen. 7,5 år er tross alt lenge for et par støvler som er brukt så mye som dere, men dere har alltid holdt meg tørr på beina. Takk for godt grep og varme, tørre bein.
