Man møter mange rare mennesker mens man går gjennom livet. Noen viser stor evne til å tilegne seg og bruke kunnskap riktig, mens andre går gjennom livet og tror de vet. Best synlig blir dette i ulike administrasjoner både offentlig og privat, ja endatil i lag og foreninger. Jeg har gjennom årene vært medlem i nokså mange lag og foreninger og har sett og hørt mye rart. Ofte er det de usikre som fremstår med en skråsikkerhet som kan ta pusten fra enhver. Hva om man kan innrømme at man ikke vet og på den måten komme frem til en løsning som gavner alle, istedet for å true gjennom noe som "sikkert burde kunne være riktig kanskje". Forstå seg på det den som kan. Er det rart verden er som den er? Det er ikke mange jeg fremdeles har respekt for.
"Det er den store uvitenheten som er skyld i den skråsikre tonen."
Jean de La Bruyère
"Det er umulig å slå en uvitende mann i en diskusjon."
William G. McAdao
Her hos oss går livet sin vante gang. Vovvene gleder seg over at temperaturen synker, men snøen er ennå ikke kommet hit. Vi prøver å holde varmen så godt vi kan. Symaskinen og strikkepinnene går for fullt. Julegaver er i produksjon. Den siste bestillingen jeg har fått er fra Vestlandet.
Jeg ble veldig fornøyd med kuvertbrikkene jeg laget, og gleder meg til å bruke dem i julen. Signe ønsket seg Mariusvotter til Mariusgenseren og Mariusluen jeg strikket til henne tidligere. Da var det bare å tilpasse mønsteret til votter og sette igang å strikke. Jeg har aldri sett mønster til Mariusvotter tidligere, og nå er det kommet inn bestilling på et par til.
