onsdag 31. oktober 2012

Siste farvell....

Jeg merket det godt igår kveld på vovvetur i skauen. Ting var ikke helt som de skulle være. Etter 7,5 år er det dessverre på tide å ta farvell. Hele denne tiden har jeg fått den støtte og varme jeg har trengt i ustabile og kjølige perioder. Alt er blitt så mye mer vinglete nå og det fungerer bare ikke lenger. Lenge har jeg hørt pipingen og surklingen, men jeg har valgt å overse det. Savnet vil være der, men det kommer nye som vil ta plassen. Ikke på samme måten, men likevel. 7,5 år er lang tid. Det blir trist å ta det siste farvell, men alt godt har sin ende. Det er bare å bite tennene sammen og gå videre.






Så derfor, kjære støvlene mine. Nå må dessverre våre veier skilles. Nye støvler vil komme, dere blir byttet ut i en nyere modell men det er kun for at dere er blankslipt under noe som gjør at dere nå er fryktelig glatte. Dere er som Bambi på isen, og dere piper og surkler når vann trenger inn i hulrommet i hælen. 7,5 år er tross alt lenge for et par støvler som er brukt så mye som dere, men dere har alltid holdt meg tørr på beina. Takk for godt grep og varme, tørre bein.

søndag 28. oktober 2012

Ut på tur

Nå har vi akkurat kommet hjem fra en flott tur i skauen. Vi var 4 2-beinte og 15 4-beinte, hvorav 12 var Bernere. Det er veldig behagelig at alle vovvene er gode venner selv om de bor i ulike hjem. Sitte ved bålet og se på vovvene som leker, snuser og undersøker området rundt er god rekreasjon for kropp og sjel. Noen bilder ble det også. Utsikten var det ikke noe å si på:


Vedbærerne og medhjelperne:

Pelstrollet Fiona var blitt skogstroll for anledningen:

Juhuuu.... Vi kommer nååå......

Nydelige Tapper 7,5 år gammel, her foreviget av Ole Gunnar Deila:

lørdag 27. oktober 2012

Sånn er det bare....

Man møter mange rare mennesker mens man går gjennom livet. Noen viser stor evne til å tilegne seg og bruke kunnskap riktig, mens andre går gjennom livet og tror de vet.  Best synlig blir dette i ulike administrasjoner både offentlig og privat, ja endatil i lag og foreninger. Jeg har gjennom årene vært medlem i nokså mange lag og foreninger og har sett og hørt mye rart. Ofte er det de usikre som fremstår med en skråsikkerhet som kan ta pusten fra enhver. Hva om man kan innrømme at man ikke vet og på den måten komme frem til en løsning som gavner alle, istedet for å true gjennom noe som "sikkert burde kunne være riktig kanskje". Forstå seg på det den som kan. Er det rart verden er som den er? Det er ikke mange jeg fremdeles har respekt for.
 
"Det er den store uvitenheten som er skyld i den skråsikre tonen."
Jean de La Bruyère

"Det er umulig å slå en uvitende mann i en diskusjon."
William G. McAdao
 
 Her hos oss går livet sin vante gang. Vovvene gleder seg over at temperaturen synker, men snøen er ennå ikke kommet hit. Vi prøver å holde varmen så godt vi kan. Symaskinen og strikkepinnene går for fullt. Julegaver er i produksjon. Den siste bestillingen jeg har fått er fra Vestlandet. 

Jeg ble veldig fornøyd med kuvertbrikkene jeg laget, og gleder meg til å bruke dem i julen. Signe ønsket seg Mariusvotter til Mariusgenseren og Mariusluen jeg strikket til henne tidligere. Da var det bare å tilpasse mønsteret til votter og sette igang å strikke. Jeg har aldri sett mønster til Mariusvotter tidligere, og nå er det kommet inn bestilling på et par til. 



onsdag 10. oktober 2012

Ikke som planlagt

Det er ikke alltid ting går som man har planlagt. Vi har paret 2 tisper i sommer, og nå viser det seg at begge er tom. Da må vi legge om planene og pare på nyåret når det igjen er løpetid i huset. Siden vi ikke har valper her må tiden fordrives med andre ting. Symaskinen er bra å ha da.





Lage litt nye ting til kjøkkenet, for eksempel. Denne grytevotten og grytelappen skal til en studenthybel i Molde. Nye juleting til oss selv er under produksjon. Legger nok ut noen bilder når de er klare.